Med natten stilner og slaget hen,
og marken blir ?de og tom,
sett bort i fra hauger av falne menn,
og ravner som flyr derom.
Den skj?rende lyd av de s?rades skrik,
den blodige, s?tlige stanken av lik
fyller luften, etter alt som forkom.
Han st?r og ser over d?ende land,
n?r m?nen kommer frem;
husker kone og barn, og n? skjenker han
ingen tanke til annet enn dem.
Det bl?ser en stille vind mellom tr?rne,
b?rer lyden av seiershorn i det fjerne;
n? kan han til slutt vende hjem.
